"Alt innenfor staten, ingen utenfor staten, ingen imot staten.

 

 

Den italienske diktatoren i 1920 årene, beskrev den nye fascist-staten Italia som så: "Alt innenfor staten, ingen utenfor staten, ingen imot staten."

Dette beskriver enkelt målet og tankegang under totalitært styre.

 

Det som karakteriserer en totalitær stat er en stat som forsøker å kontrollerere og diktere alle aspekter av privatliv gjennom undertrykking og innblanding.

 

Staten klarer å erstatte alle politiske institusjoner med nye, og feie bort rettslige, sosiale og politiske tradisjoner. Politiske og individuelle forskjeller er ikke tillatt, og all potensiell motstand er brennmerket ond og uten menneskeverd.

En totalitær styresmakt tillater ingen individuell frihet, og søker å underlegge alle aspekter av livet til menneskene til styresmakten.

Totalitært styre kan oppnås gjennom et statskupp, eller over tid, gjennom innføring av taktikker som propaganda, indoktrinering, sensur og terror, ofte omtalt som de fire hjørnesteinene i totalitarianisme.

Propagandabruk, og systematisk og organisert fysisk og mental vold blir brukt for å opprettholde makt. Dette blir rettferdiggjort av et altoverskyggende engasjement til staten og dens ideologier.

 

 

 

 

Propaganda, mangel på uavhengige advokater, dommere og media

 

 

En hjørnestein i en totalitær struktur, er propaganda, som blir brukt som et sterkt virkemiddel for å oppnå kontroll. Tema om å tilhøre en overlegen gruppering, og land, blir introdusert.

Autoriteter blir portrettert som helter, beskyttere og redningspersoner, gjerne som fedre og mødre for nasjonen. Verden utenfor blir forespeilet som farlig og uvitende, og underutviklet i forhold til kunnskap om "riktige" verdier.

Med mangel på uavhengig kunnskap og skolering, sitter borgerene igjen med et verdensbilde der utenomverdenen knapt eksisterer.

Individer og grupperinger som er sett på som en trussel for tankesettet, er portrettert som uopplyste og tanketomme, og som krefter som med alle midler må utslettes for alles beste velgående. Systematiske brudd på menneskerettighetene blir brukt for å holde folk i sjakk.

Den Nord-Koreanske lederen Kim Jong-un har ytret, at menneskerettigheter er vel ivaretatt i landet, da man ikke kan forvente rettigheter for motstandere av sosialismen. Landet er forøvrig kjent for offentlige henrettelser av politiske motstandere. Dette summerer enkelt tankegangen under totalitært styre.

Media og domstolene, dommere og advokater, beskytter statens interesser framfor individets rettigheter og nasjonale og internasjonale lover. Et arena der brudd på menneskerettigheter får blomstre fritt med minimal offentlig innsyn, blir resultatet. Ofrene blir isolert, stigmatisert og har ingen steder å henvende seg. Individer i seg selv mister betydning og menneskeverd mens deres verdi måles i deres politiske ståsted og evnen til å tilpasse seg statens agenda og verdisyn.

 

 

 

 

Personlig liv under totalitært styresett

 

 

"Kinas totalitære styre... fortsetter å blande seg inn i de mest intime aspekter i et liv, lammer mellommenneskelige forhold, ødelegger tradisjonelt familieliv og sprer frykt. Kvinner har mistet deres herredømme over egne kropper, staten eier deres ovarier, eggledere og livmor, og har blitt en ondsinnet tredjepart i enhver kjærlighetsakt."

Ma Jian, The Guardian, May 6th, 2013

 

Personlig privatliv er sett på som irrelevant, og til og med som en trussel mot autoriteten, siden total kontroll over alle aspekter av menneskenes liv er forsøkt -og oppnådd- under totalitært styre.

Det blir oppfordret til rapportering av alle potensielle trusler mot statsmakten. Dette blir gledelig benyttet av majoriteten som et tilskudd til det kunstige samholdet, og mennesker flest er uvitende om at de er utsatt for massiv propaganda, og bidrar til opprettholdelse av en totalitær makt. Naboer rapporterer naboer, ektefeller rapporterer ektefeller, barn vender seg mot foreldre. 

 

Hvordan er dette mulig?

Tradisjonelle sosiale institusjoner, som familien, er undertrykket og skjøvet til side. Det sosiale nettverket er svekket, så innbyggere blir utsatt for å absorberes inn i en enhetlig bevegelse.

Religiøse og sosiale bånd blir erstattet med unaturlige bånd til staten og dens ideologi. Når mangfold og individualitet svekkes, omfavner de fleste statens ideologi. Normale menneskelige følelser og lidenskaper er stemplet svake og ubetydelige. Grenseløs mangfold blandt individer blir utydelig, og erstattet med konform oppførsel og tiltro til statens ideologi.

Personlig selvbilde, vilje, følelsesliv og tankeverden, glir over i lojalitet til staten og dens ideologier. Man kan si at de følelser og bånd mennesker normalt har for hverandre, erstattes med følelser for staten, som en forelder man støtter fullt ut.

 

Barn blir betraktet som statens eiendom.

Staten blir portrettert som den ultimate omsorgsgiveren som gir det beste for barna.

Dette synet blir akseptert av majoriteten, og aktiviteter godkjent av staten blir oppfordret.

Den tyske sosialistiske filosofen Karl Marx, sa at for å etablere den perfekte sosialistisk stat, må familien ødelegges, erstatte foreldrenes autoritet i barns oppfostring, med staten og dets myndighet. Revolusjonære sosialistiske, altså totalitære, statsmakter, omfavnet marxistiske begreper da makten ble tatt over av myndighetene i en rekke land i det 20. århundre. Dette førte til dannelsen av sosialistiske stater som Sovjetunionen i 1922 og Folkerepublikken Kina i 1949.

"Sosialisering" av barn er en viktig del av indoktrineringen, som er essensiell for å opprettholde et totalitært styre. Dette blir gjort i barnehage og skole, så tidlig som mulig.

Som barnevernslovgivningen i Nord Korea understreker, er barna som lever under totalitær makt, et legitimt og viktig middel for å fremme en statsideologi: "barn er landets fremtid for å bygge sosialisme og for å lede revolusjon... basert på prinsippene i sosialistisk pedagogikk og læringsmetoder"

Denne loven favoriserer også barn i barnehage.

Nazistene hadde også en politikk som rettet seg mot barn og unge, i form av tidlig indoktrinering og godkjente aktiviteter. Kjente eventyr ble skrevet om for å fremme statsideologier. Barn ble oppfordret og tvunget til å vende seg mot foreldrene til fordel for staten.

 

Tvangsfjerning av barn fra politiske dissidenter for å sikre fremtidig lydighet, har blitt brukt som en taktikk av totalitære stater. Under Franco-regjeringen i Spania, og "Den Skitne Krigen" i Argentina (1976-83) ble kidnapping barn av potensielle politiske motstandere, en statspraksis som fortsatte fram til 1980-årene.

Nazi-Tyskland er også et grufullt eksempel hvor barn fra grupperinger man mente var en trussel mot makten og skapelsen av en såkalt overlegen rase, var tatt fra sine familier med tvang i store antall. Dette ble gjort for å "germanisere" barna ved å nekte dem tilgang til deres språk, kultur og religion, og for å svekke grupperingenes eksistensgrunnlag. Dette var et ledd i en større, genetisk og kulturell utrenskningsprosess, med massehenrettelser og lang tids terror av målgruppene.

 

 

 

Politi

 

I en totalitær stat, opererer politiet uten å være begrenset av lover og regler. Deres handlinger er uforutsigbare. I mange tilfeller, er hensikten til etaten å beskytte sin arbeidsgivers agenda, snarere enn det skrevne lov og individene samt deres rettigheter.

Usikkerhet er vevd inn statens gjøremål, og endringer tillates ikke å bli forutsigbare. Dermed øker følelsen av terror, og ethvert tegn på oppreisning undertrykkes.

 

Noen totalitære styresmakter etablerer et hemmelig politi. Nazi-Gestapo og Einsatzgruppen, KGB i Sovjet Unionen, og Organizzazione per la Vigilanza e la Repressione dell'Antifascismo (Ovra) under Mussolini i Italia i 1920 årene, er noen eksempler på hemmelig politi.

Istedenfor å være gjenstand til offentlig ettersyn som ordinært politi som handler innenfor rammene til et lovverk, er hemmelige politi spesielt beregnet for å operere utenfor og over loven for å undertrykke politisk opposisjon gjennom hemmelige terrorhandlinger og trusler (for eksempel kidnapping, truende avhør, tortur, eksil, tvungen forsvinning, og henrettelser). Disse er rettet mot politiske fiender av den makthavende autoritet.

Et hemmelig politi opererer helt eller delvis i hemmelighet, det vil si, de fleste eller alle  operasjoner er skjult for allmennheten og myndighetene med unntak for de øverste utøvende tjenestemenn.

Denne semi-offisielle virkemåten tillater det hemmelige politiet å styrke statens kontroll over sine borgere, samtidig som makthavende gis anledning til å nekte tidligere kjennskap til eventuelle brudd på borgerrettigheter. 

 

 

 

 

Intellektuelle, kreativitet, sensur, multi-kulturelle grupperinger og kapitalister

 

 

I det en totalitær bevegelse åpenlyst er anti-rasjonalistisk, appellerer den til følelser og kulturelle myter,  og er avhengig av ikke-intellektuelle dyder som lojalitet, patriotisme og plikt. Innføring av en gjennomgripende forakt for intellektuelle er en effektiv taktikk for å holde nede motstand som intellektuelle holder nøkkelen til ved å forstå de mekanismene som brukes for å vedlikeholde et totalitært styre, i det den intellektuelle delen av befolkningen ikke er så egnet til å bli manipulert av propaganda. Siden variert utdanning som regel ikke er vektlagt under totalitært styre, blir folk holdt uvitende om hva som er akseptert som normalt fra internasjonalt synspunkt, sine rettigheter og internasjonale lover. Individuell kreativitet er undertrykt ved å innføre sensur. Bare markedsføring og støtte av statlige interesser er tillatt, og forsøk på individuelle uttrykk vil bli forsøkt stoppet med alle midler-og straffet.

Kapitalister anses som en trussel på grunn av fokus på individuelle mål i stedet for de av staten. Ett eksempel er Nazi-Tyskland, hvor angrep på personlig business og høyfinans var en del av den statlige planen.

Personer som tilhører flerkulturelle grupper, eller representerer forskjeller i rase og/eller religion, utgjør en trussel mot det totalitære trossystem, siden de representerer andre verdier enn de som er definert av staten og bidrar til mangfold. Disse grupperingene, blandt andre, er ofte gjenstand for langsiktig terror fra myndighetene i et totalitært system.

Verden var vitne til grusomheten i terroren mot disse grupperingene, blandt andre, i germaniseringsprosessen i regi av Nazi-Tyskland, før og under andre verdenskrig.

Lignende systematiske brudd ble brukt i Italia under Mussolini, i Spania under Franco, i Sovjet Unionen, samt under "Dirty War" i Argentina, blandt andre, over hele verden.